Denne måneden har Norge opplevd det Erna Solberg omtaler som de mest inngripende tiltakene siden 2. verdenskrig. Siden 12.mars, dagen mange av de mest omfattende tiltakene for å begrense smittespredning, er det registrert 272 700 søknader om dagpenger ved permittering hos NAV. I en kartleggingsundersøkelse opprettet av E24, vises det til at 1905 bedrifter har begynt å permittere ansatte. I denne artikkelen skal vi se nærmere på de makroøkonomiske konsekvensene COVID-19 får for internasjonal og norsk økonomi.
Siden viruset først ble oppdaget i Wuhan, Kina. Har generell “lockdown” av samfunnet etablert seg som den eneste effektive metoden å stanse viruset. Gjennom strenge restriksjoner fra myndighetene har befolkningen blitt pålagt å holde seg inne og unngå kontakt med andre mennesker for å begrense smitten. Disse tiltakene har den senere tiden også blitt innført i resten av verden. Ved å se på Kina kan vi til en viss grad predikere hvilke følger denne lockdownen kan ha på resten av verden sin økonomi.
Etter den økonomiske reformen i 1978 har Kinas økonomi vokst til å bli verdens nest største (WEF, 2018). Når en økonomi av den størrelse nærmest stopper opp, får dette reaksjoner både på verdens tilbudsside og etterspørselsside. OEC rapporterer viser at Kina er verdens største eksportør av varer. Når bedrifter over hele verden ikke får varene de etterspør, får dette effekter for bedriftenes lønnsomhet. Går vi lengre tilbake i næringskjeden, gir lockdownen i Kina også store konsekvenser for etterspørselen etter råvarer. Verdens mest kjente kartellorganisasjon, OPEC+, prøvde å svare på etterspørselssvikten fra Kina gjennom å kutte oljeproduksjonen. Da forhandlingene om produksjonskutt mellom Russland og resten av alliansen brøt sammen, og resulterte i en priskrig, har prisen på brent oljen falt med over 50% siden toppnivåene i Januar.
Oljeprissjokket og Covid-19 kan også få store konsekvenser for norsk næringsliv. Gjennom en artikkel i Finansavisen utdyper Trygve Hegnar at fallet i oljeprisen kan signalisere en bevegelse mot dårlige tider. Her vises det til at den norske kronen stuper, som følge av at internasjonale aktører har liten tillit til norsk økonomi. Disse forholdene vil imidlertid kunne endre seg dersom bekjempelsen av viruset trekker mot en annen retning, for eksempel gjennom utvikling av en vaksine.
Tiltakene fra helsedirektoratet bidrar til at nordmenn kjøper mindre, reiser mindre og etterspør færre tjenester. Dette skaper negative sjokk både på tilbud- og etterspørselssiden. Det har de siste ukene vært et faktum at norske bedrifter sliter. E24 melder om at flere ikke får tilgang til råvarer og kritiske leveranser fra underleverandører, samtidig som kunder avlyser ordre. Mange opplever det som krevende at flere medarbeidere må holde seg hjemme, og flere opplyser at de risikerer å gå konkurs som følge av viruset.
Til tross for at store deler av næringslivet sliter synes konsekvensene av viruset å ramme enkelte bransjer i større grad. Dagens næringsliv trekker frem at bedrifter som opererer innenfor lufttransport, serveringsvirksomhet, overnatting og reise er ekstra hardt rammet i Norge. Tilsvarende gjelder for deler av handelen. Regjeringen har den siste tiden iverksatt flere tiltak for å hjelpe norsk næringsliv i tiden fremover. En har blant annet opphevet flypassasjer-avgiften og endret på permitteringsregelverket. Til tross for dette er det et faktum at følgene av Covid-19 kan bli alvorlig for Norge og verdensøkonomien for øvrig.
Kilder